Previous Entry Share Next Entry
førtiåtte
eirae
øya: jeg går innom det meste av kafeer jeg kjenner til i oslo. stockfleths chillout bare jazz kaffefuglen tar meg en kopp dagens kaffe og setter meg ned. tar frem tomas espedal; god størrelse å ha med i vesken som blir med videre på festival. jeg er ikke flink med penger. en øl på området koster 65 kroner og jeg kjøper to. jeg er i oslo og pakker godt, stapper nedi, slapper av. drikker dagens kaffe fra papa new guinea fra kenya fra indonesia fra columbia og brasil alle disse stedene jeg ikke har vært og kanskje aldri kommer til å være. men jeg er i oslo, og det er enda masse tid.

jeg står på robyn, på midten, med trærne, og med linn bak meg. hun spurte før konserten om jeg elsket robyn, og jeg liker henne godt, men elsker henne ikke enda. men ser på robyn og herregud love hurts when you do it right, you can cry when you get older synger robyn synger vi synger alle og jeg også, jeg synger også selv om det enda ikke gjør vondt, selv om jeg ikke gråter. men når konserten er over er jeg forelsket i robyn og smiler og tar en slurk av lerken til linn og sier ikke så mye men bare snur meg rundt og ser forfjamset ut, satt ut av hvor bra konserten egentlig var.

jeg er på the xx med victoria som gir meg den nest siste lakrispastillen. og jeg som spør henne om hun er stockholm-victoria. jeg er på the xx og vi har ikke plass til å danse men plass til å høre på hva alle sier rundt oss. det er siste festivaldag, siste festivalkonsert og folk er trøtte og fulle og snakker. vi hvisker til hverandre hva folk rundt oss sier og snakker om internett og om det å møte nye folk.

etter frivilligfesten, etter dansingen, sitter vi utenfor, alle fra bergen, og øya er over, det blir høst. jeg er føler meg ung og liten, men det går bra. jeg danser og synger sammen med de andre missy elliott og destiny's child og alle sangene jeg brukte så lang tid på å lære meg på discmanen min da jeg var ti. det er så god stemning, oslo er god stemning (det har tatt litt tid for meg å innse, innrømme) og vi synger og danser og jeg går hjem til grünerløkka alene, fontenen ved olaf ryes plass er full av skum igjen. legger meg til å sove på en seng av kjoler og våkner opp og øya er over. oslo er over, for denne gang.

  • 1

eigenarta.blogg.no

(Anonymous)
du skriver så fint om å bare være, leve egentlig. jeg tror jeg bare prøver å si at jeg likte denne teksten veldig, veldig godt.

eigenarta.blogg.no

(Anonymous)
tusen takk selv, og nå kopierer jeg omtrent din kommentar; men det varmer, det gjør det. og jeg synes det er helt greit at du ikke liker diktet, jeg vet ikke om jeg gjør det selv en gang. jeg har aldri skrevet noe særlig dikt, akkurat. konstruktiv kritikk er det jeg ønsker meg.

eigenarta.blogg.no

(Anonymous)
jeg husker lun (og jeg likte det veldig godt), men jeg fikk aldri adressen din. kan du ikke sende den på leanderblogg@hotmail.com?

  • 1
?

Log in